Hva brukes akupunktur for?

illustrat aku

 

Akupunktur betyr bokstavlig talt “å sette nåler”, og har oppnådd utrolig anseelse i behandling av et utall med lidelser. Opprinnelsen er østen.

Med akupunktur reguleres energistrømmen i kroppen via energibaner/meredianer. Hvis ikke energistrømmen flyter fritt, kan det oppstå blokkeringer i energibanene/meredianene, noe som kan forårsake både fysiske og psykiske lidelser.

Energibanene har et mangfold av punkter. Valg av behandlingspunkter vurderes etter pasientens symtomer, og funn som terapeuten gjør gjennom samtale og ved puls/tunge diagnostikk.

Ved akupunktur behandles “hele mennesket”, ikke bare ett og ett symtom. Behandlingsformen har vist seg å være svært effektiv, både til å forebygge og behandle forskjellige lidelser/sykdommer, samt til å lindre smerter. Akupunktur har også vært brukt til bedøvelse ved kirurgiske inngrep. (ikke i norge)

Akupunktur brukes mye for kroniske smertetilstander. Spenningshodepine, migrene, kroniske smerter i muskel-skjelett-systemet (f.eks. lumbago, smerter i nakke, skulder, albu, håndledd, fingre, ryggrad, hofte, knær, ankler, føtter og tær, kombinert med innskrenket bevegelighet), rheumatoid artritt (i stadium I og II), kjeveleddsproblemer, akutte smerter, postoperative smerter, skader og forstuvning).

Akupunktur brukes mye for kroniske smertetilstander. Spenningshodepine, migrene, kroniske smerter i muskel-skjelett-systemet (f.eks. lumbago, smerter i nakke, skulder, albu, håndledd, fingre, ryggrad, hofte, knær, ankler, føtter og tær, kombinert med innskrenket bevegelighet), rheumatoid artritt (i stadium I og II), kjeveleddsproblemer, akutte smerter, postoperative smerter, skader og forstuvning).

Vitenskaplige undersøkelser viser at kvinner og menn reagerer ulikt både på smerte og på smertestillende midler. Kvinner opplever på mange måter smerte kraftigere enn menn. Undersøkelser viser at flere kvinner enn menn lider av kroniske smerter som for eksempel hodepine, magesmerter og smerter i muskler og ledd. I tillegg opplever kvinner mer smerte enn menn, og smerteanfall har lengre varighet enn hos menn. Tidligere ble smerteforsøk som regel utført på menn, noe som betyr at eventuelle kjønnsforskjeller ikke ble belyst. I dag blir det fokusert mer på forskjellene. Mye tyder på at kvinnelige kjønnshormon har betydning for utvikling og oppfattelse av smerte. I tillegg kan genetiske variasjoner spille en rolle.